Månadens kulturminne

Forsøk på rekonstruksjon av Flåstuo slik den var ca 1700.
Kommune:
Før var det sjelden at en bygning ble ødelagt om den ble revet. Bonden som bygde ny stue solgte tømmeret av den gamle til en annen som satte det opp på en husmannsplass eller som et hus med ny funksjon på egen gård. Ikke sjelden ble eksisterende bygninger flyttet på selve gården bygd på flere ganger for så å deles opp en annen gang igjen. Slik er tømmeret i mange tømmerhus eldre enn bygningene i nåværende stand. Kroneksemplet på gjenbruk er Flåstuo på Leikvin.
”småhjemmene” 1910-1930, Svanviken arbeidskoloni, fotograf ukjent, PA-0793_923G NBR 9403:01391 Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens.
Kommune:
Staten betrodde ansvaret for sosiale tiltak for voksne og barn av omstreifer- eller taterslekt til denne organisasjonen. Staten dekket også mesteparten av utgiftene. Målet var å få taterne eller de reisende bort fra landeveien. Man ville avlære dem deres kultur og gjøre dem bofaste.
Tyske soldater sammen med barn. Er det deres barn eller lokale? Lisens: Opphavsrett  Foto: Albert Kiel.
Kommune:
I 1940 reiste mange spente unge menn nordover fra Tyskland for å være en del av den tyske okkupasjonen av norge. Utskipingen gikk fra Danmark. En av disse soldatene var Albert Kiel. Han var født 10 august 1910 og var blitt 20 år gammel. Med på ferden var et fotografiapparat som ble flittig brukt. De innfødte, kameratene og ikke minst naturen ble behørig dokumentert.
Øksendal kyrkjegard. Foto:Kristoffer Dahle.
Kommune:
Gardar med namnet Huseby finns både i Norge, Sverige og Danmark, samt på Orknøyene og i Schleswig-Holstein. Då det ikkje finns slike namn på Færøyene og Island, reknar ein med at namna er yngre enn koloniseringa av øyene i Nord-Atlanteren, men eldre enn 1263 då skottekongen fekk overherredømme over Orknøyene. Fleire historikarar og arkeologar har argumentert for at desse gardane fungerte som kongelege administrasjonssenter i sein vikingtid og tidleg mellomalder, og at dei spela ei viktig rolle under rikssamlingane. Vi skal sjå nærmare på ein av desse gardane, Husby i Øksendalen i Sunndal, der det også blei gjort arkeologiske undersøkingar i 2012. Kan dette også ha vore eit stormannsete før rikssamlinga?
Vidjetau framsmeltet av fonna. Foto: Jarle Stavik.
Kommune:
I begynnelsen av august 2014 fikk Fjelloppsynsmann Dag Ringstad i Nesset se noen trebiter som lå i sanden nedenfor en snøfonn. Det viste seg å være en spade av tre, den viste seg senere å være fra romertiden. Spent på om det var mer å finne fulgte han fonnkanten rundt for å se om det var mer å finne. Fonna i Grovåskaret har ikke vært mindre enn i år i manns minne og reinen som hadde trukket gjennom skaret i tusenvis av år hadde etterlatt seg spor, det hadde de gamle jegrene også. Beinrester, horn, trepinner og annet lå framsmeltet i dagen kanskje for først gang på flere hundre år.
Dokumentet er den første bevarte protokollsida i ”Herø Fattigkommisions Forhandlingsprotokoll” 1756-1845, ei av dei eldste kjeldene vi oppbevarer ved IKAMR. Eigar: IKA Møre og Romsdal.
Kommune:
9. juni vert den Internasjonale Arkivdagen markert over heile verda. Dette skjer ved at arkivinstitusjonar vel seg ut eitt dokument frå samlingane sine, fortel om det og set det inn i ein samanheng. Dokumentet Interkommunalt Arkiv for Møre og Romsdal har valt i år er kanskje ikkje visuelt vakkert, slik som mange andre dokument vi oppbevarer i magasina våre. Vi kunne valt eit flott foto, ein fargerikt illustrert skulestil eller ei viktig kontrakt. Vi har i staden valt eit epokegjerande dokument. Epokegjerande for samtida det vart skapt i, og for oss i dag. No nyt vi nemleg godt av konsekvensane tiltaket dokumentet fortel om fekk for samfunnet vårt.
På vei: Husene på Forøya ble flyttet på flåter av tomme oljefat. Lisens: Opphavsrett  Foto: Jan Gunnar Engvig.
Kommune:
Det mest spektakulære med Forøya var kanskje måten folket dro derfra på. Flytesjau For 50 år siden kastet folket på Forøya loss. Hjertet til sju år gamle Olav Furø dunket litt ekstra i brystet der han satt inn mot veggen oppe på den folksomme verandaen i besteforeldrenes hus. Helt trygg følte han seg ikke. Under huset var det alt annet enn fast grunn; der duvet Hendvika. Huset fløt ved hjelp av 110 tomme oljefat. Det var en tidlig maidag i 1965. De skulle flytte fra Forøya.
Tyske soldater drar til Østfronten. Lisens: Opphavsrett. Kjelde: Nordmøre museum.
Kommune:
Rundt om på Smøla finnes mange spor etter 2.verdenskrig. På Edøya og Nordvika bygde tyskerne opp anlegg under krigen. På grunn av Edøyas sentrale beliggenhet, ble det våren 1941 opprettet et tysk militæranlegg her. Tyske soldater og offiserer ble satt i land for å bygge og betjene et anlegg som skulle overvåke og kontrollere skipsfarten i Trondheimsleia. Den første tida sørget tyskerne for losji ved å ta seg inn på gårder og heimer rundt om på Edøya.
Kopi av Bronseøksa fra Viset, eldre bronsealder. Foto: Jarle Stavik.
Kommune:
Det er ikke mye av en bronsealder å spore på indre deler av Nordmøre. Folk flest har tydeligvis ikke hatt tilgang til bronse som redskapsmateriale. Flint og andre steinsorter har fortsatt å være i bruk helt til et stykke ut i jernalderen. At man ikke har hatt mye bronse betyr ikke nødvendigvis at ikke bronsealderens kultur har funnes her.
Familien i Sygarden. Opphavsrett. Kjelde: Nordmøre museum.
Kommune:
Livet på en gård for 60-70 år siden er mye forandret i forhold til i dag. For det første var de aller fleste familiemedlemmer med i gårdsdriften, det var mye mer en familiebedrift den gangen enn det er nå. I dag er det vel ganske få gårdsbruk som har hele inntekten fra gården.
Gamal dyrkingsflate i granskogen. Foto: Kristoffer Dahle.
Kommune:
Sommaren 1965 blei det grove ut eit gardsanlegg på Einesset under Høgset, som eit av dei første i Midt-Norge. Undersøkingane viste at det hadde vore gardsbusetnad på Høgset lengre enn namnet skulle tilseie. Medan set-gardar som regel har vore datert til vikingtid, kunne funna vitne om busetjing alt i folkevandringtid (400-600 e. Kr.). No kan eit nytt funn føre gardsbusetjinga enno lengre tilbake i tid.
Ved den nederste helleren i Langurda. Lisens: Opphavsrett  Foto: Kjell A. Brevik.
Kommune:
På garden Kråknes og bruket Myran vest for Kråknesbukta i Arasvikfjorden, har ikke folk vært uvante med å plukke flint i åker og nybrott gjennom årenes løp. Flerfoldige kilo med flintavslag og -gjenstander har samvittighetsfullt blitt sendt til (NTNU) Vitenskapsmuseet i Trondheim hvor de i dag ligger trygt forvart i magasinet. Funnmengden vitner om stor aktivitet i Kråknes-området i steinalderen.

Sider