ÅSO: Mellom lys og mørke

Mellom lys og mørke. Foto: ÅSO.
Mellom lys og mørke. Foto: ÅSO.
Søndag, 24 mars, 2019 klokka 18:30

Edward Elgars komponistkarriere hadde et uvanlig forløp. Han var nesten førti år gammel da han gjorde seg virkelig bemerket, komponerte musikken han huskes for i løpet av de vel tyve årene som fulgte og levde ytterligere femten år uten å levere viktige bidrag til musikklitteraturen. Han følte lenge at den verden han hadde tatt med storm var i ferd med å forsvinne. Cello-konserten fra 1919 ble hans siste store verk.

Om Konserten

Tid: 24. mars 2019 kl. 18:30
Sted: 
Parken Kulturhus, Ålesund

Dirigent: Bjarte Engeset
Solist: Birgitta Oftestad

Program:
Antonin Dvorak Symfoni nr 8
Edward Elgar: Cellokonsert i E-moll

Selv om Alice Elgars bortgang i april 1920 kom på et sjokk på hennes mann, virker det som om han allerede året før ante at han gikk en ensom tid i møte. Elgar-autoriteten Jerrold Northrop Moore trekker en slående parallell mellom komposisjonen og opphavsmannen:
“Orkesteret bebor for det meste de ytre områder, mens soloinstrumentet vandrer alene gjennom et ellers tomt landskap. I de årene han hadde igjen å leve etter hustruens død vandret Elgar nettopp på denne måten gjennom sine barndoms- trakter, men han fant aldri tilbake til musikken som kom til ham i de lykkelige årene.”
Cellokonserten er fylt av et dypt vemod. Vi hører stemmen til en aldrende mann som følte at musikkens kraft var i ferd med å svinne i ham.

Jeg har Kjærligheten, Gud og Fedrelandet i tankene, uttalte Antonín Dvořák (1841−1904), som er mest kjent for å farge det glødende tonespråket sitt tsjekkisk når han kunne. Dvořák
påbegynte sin åttende symfoni 6. september 1889, og satte dobbelstrek allerede den 8. november. Dette er en tvers igjennom livsglad og margfull symfoni der selve naturen blomstrer opp i farger og widescreen, og der de folkelige elementene fra komponistens elskede Böhmen inngår som et ytterst sjarmfullt komplement. Tonearten G-dur var uvanlig. Ingen seriøs komponist siden Mozart hadde skrevet en symfoni i denne tonearten, som ble regnet for folkelig og usofistikert. Dvořáks evne til å skrive melodier er så stor, at han kan tillate seg å bruke mengden av temaer som et bærende prinsipp. Ingen grunn til å tygge drøv på et enkelt motiv eller to i denne symfonien. Celloene spiller en stor rolle, og de viktigste temaene presenteres som regel av dem.

Stad
Parken Kulturhus
Kommune: