De siste bandene til årets RaumaRock er klare

BA
Bryan Adams. Foto: Adiana Gangai 2012.
RaumaRock har tidligere sluppet sterke norske navn som nittitallets store helter Seigmen, plateaktuelle Dum Dum Boys og CC Cowboys. I tillegg har RaumaRock også nye og fremadstormende band som El Doom & The Born Electric, Spellemannvinneren Team Me, Daniel Norgren (S), Ida Jenshus, Mongo Ninja, Vreid og The Terrifieds på plakaten.
Og nå er RaumaRock altså endelig klare med de fire siste navnene og disse er: Lido Lido, Eäzy Böyz og Valentourettes. Og sist, men definitivt ikke minst Bryan Adams (CAN). Lørdag 4. august er rockeikonet med den karakteristiske røsten klar for å rocke Rauma, som en del av sin store verdensturne som omfatter USA, Europa, Japan og Canada. Med et platesalg på over 65 millioner album og som vinner og nominert til en rekke av de største musikkprisene i verden er Bryan Adams den desidert største rockeartisten som har gjestet Rauma gjennom tidene. Salget av festivalpass er nå i gang, og i år fås disse kjøpt på vår hjemmeside www.raumarock.com eller på festivalkontoret i sentrum av Åndalsnes. For mer informasjon: Frode Nakken, festivalsjef tlf. 93 29 90 31, mail: frode@raumarock.com Tonje Dahle Hovde, daglig leder tlf. 97 00 93 13, mail: tonje@raumarock.com BRYAN ADAMS (CAN): Ingen ringere en den legendariske rockeren Bryan Adams fra Canada gjester oss på kaikanten lørdag 4. august. Mannen bak hit’er som bl a; ”(Everything I do) I do it for you”, ”Heaven”, og ”Summer of 69”, pluss en lang, lang rekke andre, har med seg fullt band og samme produksjon som han turnerer resten av verden med dette året. Mannen har solgt over 65 millioner skiver, vært nominert, og vunnet, Grammys og Golden Globe en rekke ganger, samt nominert til Oscar 3 ganger for beste filmmusikk. Bryan Adams skal først turne i hjemlandet Canada, for så spille på mange steder i hele Europa denne sommeren, hvor RaumaRock er en av to konserter i Norge. Under unike forhold på RaumaRock, får Adams-fans en veldig sjelden mulighet til å oppleve superstjernen på kloss hold. Før han gjester oss, spiller han blant annet i Wien, München, Moskva, Lisboa, Hamburg og Paris i Europa, og byer som Dallas og Chicago i USA. Vi gir dere en stor superstjerne på Åndalsnes, vær så god! Mer info/ høre: http://www.bryanadams.com EÄZY BÖYZ: Norges nye supergruppe? Er de egentlig et band? Blir det med denne ene gangen? Spørsmålene er mange rundt disse herrer, men en ting er sikkert, de kommer til oss i sommer og skal spille Guns’n Roses skiva ”Apetite for destruction” i sin helhet. Vi er til og med den eneste festivalen i hele verden som får besøk av de.. I år er det intet mindre en 25 år siden den historiske skiva kom ut, i tillegg fyller urokråka Axl Rose fyller 50 år, og det må jo selvfølgelig markeres på RaumaRock. Og hvilken markering vi får av denne knippen blant Norges beste musikere og Gn’R fantaster; Vidar Landa (Kvelertak), Tommy Reite (El Cuero, Cumshots), Tarjei Strøm (Datarock, Ralph Myerz & The Jack Herren Band), Thomas Felberg (WE, Smoke Mohawk) og Amund Maarud. Lydverkets Asbjørn Slettemark om skiva: - Appetite For Destruction er sannsynligvis det beste debutalbumet som er gitt ut, og det føles helt riktig å hylle både Axl, albumet og bandet. Vi snakker om et band som mer enn noen andre har blandet classic rock med punkattityde og 80-talls glamrock, og resultatet på Appetite… er jo bare blendende. Take me down to the Åndalsnes city… Mer info/ høre: http://www.nrk.no/lydverket/video-easy-boyz LIDOLIDO: Vi tar ikke veldig hardt i når vi sier at LidoLido er en av de mannlige soloartistene det knyttes størst forventninger til dette året. Den usannsynlige sterke debutsingelen ”Different” (fjorårets mest spilte låt på P3) ble fulgt opp med et samarbeid med mange av Skandinavias største navn på slageren ”Turn up the life”. LidoLido gjør alt selv; skriver, fremfører og produserer, og resultatet er sjarmerende feelgood hip hop med bunnsolide popelementer og melodilinjer som treffer deg akkurat hvor det skal treffe. I februar slapp han sitt debutalbum ”Pretty Girls & Grey Sweaters” som ble gitt lovord som ”sensasjonell” og ”hypermusikalsk” fra hele Norges pressekorps. Dagbladet mener at ”talent er bare fornavnet” og kaller LidoLido ”Norges svar på Kanye West” (ment på den hyggelige måten) og Aftenposten trillet en soleklar 6’er og skriver at skiva er ”uhyre musikalsk intelligent” og ”lukter eksportvare”. Turn up the life på kaikanten. Mer info/ høre: www.lidolido.no VALENTOURETTES: Endelig vil mange si, er de tilbake, og nå på storscenen (lillescenen ble jo for liten sist, både på og utenfor..). Valentourettes er et tributeband bestående av backingbandene Valentinerne og Tourettes, som hyller rockeartisten Joachim “Jokke” Nielsen, som de spilte sammen med i en årrekke. Gruppa ble dannet i 2003 og holder liv i Jokkes udødelige rockesanger og enestående hverdagspoesi. Lørdag 4. august fylles kaikanten av festglade folk, og gutta i Valentourettes er klare for å gi deg god stemning og høy allsangfaktor. Er du klar for å synge deg hes til sanger som Her kommer vinteren, To fulle menn og Øl? For som de sier selv; rock er best på konsert. Og vi er hjertens enig. Mer info/ høre: du finner massevis på det store internettet, leit sjøl.. ØRESUS FINALISTER EYE OF HOURS (Blæst, Trondheim), SPRINGSKALLE (Lillehammer), REBEL ALLIANCE (Kompaniet, Molde) og BEDHEADS (Vega, Ålesund). **************************************** SLIPP 2, 20/2: SEIGMEN Hva skal man si? Vi er stumme av begeistring av å kunne si at selveste Seigmen spiller på årets festival. Over 4 år med overtalelse har båret frukter og vi fikk lokket de til oss, som en av veldig få utvalgte på denne turen. Og du hvor vi gleder oss, dette blir enormt. Nittitallet var et magert tiår for ny, norsk rock. De dominerende artistene hadde stort sett sine røtter i åttitallet, og få nye rockband var i stand til å konkurrere på salgslistene. Et markant unntak var Seigmen, som for 20 år siden i år kom med debutskiva ”Pluto”. Deres særegne hybrid av hard rock, sort melankoli og popsensibilitet erobret sakte men sikkert publikum, inntil det eksploderte med singelen og albumet ”Metropolis” i 1995. Deres storslagne og unorske liveproduksjoner satte en ny standard som ikke ble tangert av andre norske artister før etter at Seigmen hadde takket for seg i 1999, mens de fortsatt var på høyden av karrieren. Høsten 1994 traff “Total” platehyllene, et album som av de fleste regnes som Seigmens mesterverk. Her stemmer det meste. Tyngden, de mørke stemningene og den umiskjennelige Seigmen- sounden komplimenteres med enda større melodiøsitet enn tidligere og en kraftfull produksjon signert amerikanske Sylvia Massy. Total dukker stadig opp på ymse lister over de beste norske utgivelsene gjennom tidene, bl.a. i Morgenbladets kåring av tidenes 100 beste album. Om “Total” var Seigmens kunstneriske mesterstykke, kom det kommersielle høydepunktet først med oppfølgeren “Metropolis” (1995). I tittelmelodien fusjonerte låtskriver Kim Ljung Seigmen- sounden med en stor dose pop- følelse, og en tekst som var både nær og utilgjengelig på en gang. Resultatet var 22.000 solgte singler, noe av det høyeste som er oppnådd for en norskspråklig rock-singel. Albumet med samme navn passerte platinum (50.000), vant Spelemann prisen og gjorde Seigmen til nasjonale stjerner. Konsertene ble store massemønstringer, og deres bevisste bruk av lyseffekter og visuelle virkemidler gjorde dem til pionerer på området her hjemme. I 1997 fulgte albumet “Radiowaves” der programmering og synther fikk en mer fremtredende plass. Den største endringen var allikevel overgangen fra norske til engelske tekster. Seigmens posisjon som liveband styrket seg ytterligere i kjølvannet av ”Radiowaves”, og sommeren 1998 spilte de på Roskildefestivalen for andre gang. Senere samme år meldte gitarist Sverre Økshoff at han ønsket å forlate bandet. Holdningen innad hadde alltid vært “en for alle, alle for en”, og beslutningen førte til at bandet ble oppløst. Seigmens svanesang fant sted på et stappfullt Rockefeller 6. mai 1999, etter en utsolgt avskjedsturné. Seigmens appell til fansen har aldri gitt seg, og i årene som har gått har også en ny generasjon oppdaget bandet. Deres musikalske arv merkes fremdeles, og billettene har gått unna de få gangene bandet har stått på en scene sammen etter oppløsningen. Sist gang Seigmen spilte en hel konsert sammen var i det nye operabygget sommeren 2008. I 2012 er det 20 år siden debut-epen ”Pluto” ble sluppet og 15 år siden det siste studioalbumet Radiowaves kom ut. Dette var utløsende faktorer for at Seigmen har bestemt seg for å komme sammen igjen og spille noen veldig få konserter. Publikum kan se frem til å møte et band som fortsatt vet hvordan en livekonsert skal spilles, og kanskje til noen små overraskelser… “Seigmen tok jomfrudommen på Operaen. For en innvielse av dette praktbygget som rockescene! Konserten ble en stor opplevelse for alle som var til stede – og en milepæl for bandet og Operaen. (…) Det blir feil å beskrive Seigmens triumf i Operaen i går og forgårs som konserter – det var forestillinger.” (Dagbladet, Anders Grønneberg om konsertene i operaen 2008. Terningkast 6) “…publikum var i ekstase. Rett og slett en maktdemonstrasjon fra begynnelse til slutt! (…) man sitter igjen med en følelse av dette må være noe av det beste et norsk band noen gang har prestert på en scene. Klarere toppkarakter skal man lete lenge etter! (musikknyheter.no Lars Ove Håhjem om konsertene i operaen 2008, 10/10 poeng) “…Forventningene var enorme, ni år etter deres forrige opptreden i hjembyen. En så solid gjennomføring som dette har vel neppe Seigmen noensinne levert. Stemningen på Slottsfjellet var elektrisk før konserten begynte. Når showet rullet i gang, var lyden krystallklar, og vokalist Alex Møklebust hadde publikum i sin hule hånd. (…) Sceneshowet til Seigmen må vel være det råeste vi har sett på Slottsfjell Festival” (Tønsbergs Blad, Andreas Sagen om konsert på Slottsfjell 2006, terningkast 6) Helt klart et nytt, stort høydepunkt i RaumaRock historien. Mer info/høre: http://home.online.no/~laovlien/seigmen / http://www.youtube.com/watch?v=A9SznC-T8mY (Fra Operaen) DUM DUM BOYS En av Norsk rocks store høvdinger er endelig tilbake på RaumaRock, 6 år siden sist og med en splitter ny skive i bagen. ”Ti liv” kom i mai, hvor den første smakebiten ”To er tre for mye”, kom 23. februar, og skiva er produsert av selveste Bent Sæther fra Motorpsycho. Det gnistrer fra anlegget, og du kan høre at vi har hatt det utrolig fett i studio, som de sier selv. Selv om historien går helt tilbake til ’79 med bl a Wannskrækk, ble de ikke DumDum Boys før ’85. Kun et par år etter var de helt i toppen av Norsk rock, og har holdt seg ettertrykkelig der siden. Vi skal ikke legge skjul på at disse herrer har vært en gjenganger på diverse ønskelister hos oss siden sist de var her, og selvfølgelig hører vi på vårt publikum. Vær så god! Mer info/ høre: www.dumdumboys.no DANIEL NORGREN (S) Et nytt skudd på stammen i en ny verden av «indie-rocken». I utgangspunktet et one-man-band, med Norgren med gitar i fanget og trommer på føttene, men denne gangen kommer han med et par mann til. Et must for alle som har et forhold til R.L. Burnside, Bob Log III, T-Model F og The Black Keys... Daniel drar inspirasjon fra alt fra Tom Waits til White Stripes, og fører tradisjonen videre fra tradisjonell deltarock og opp til mye av det man hører fra indilabel’er. Daniel er en ung svenske som baserer seg på amerikansk tradisjonsmusikk, men gir den sitt eget særpreg og har virkelig skapt sin egen sound. Sjekk ut hans siste skive ”Horrifying Deatheating Bloodspider” så skjønner du hva vi mener. Av mange kåret til beste gig under årets By:larm. Aaah, enda en ny opplevelse på RaumaRock.
Emneord: 
Kommune: