HIFO-Nordvestlandet og Klippfiskakademiet inviterer til heldagsseminar!

klippfisktorking i Korsen
Klippfisktørking i Korsen, Ålesund, omkring århundreskiftet 1900. Her ligger i dag Rutebilstasjonen. Vi ser mot sør og Aspevågen der det også i år fiskes borgundfjordtorsk. Eier av foto: Helge Rønneberg Mjelva.
Karsten Alnæs
Karsten Alnæs helt foredraget «Med bacalao til himmelen». Fotokilde: Klippfiskakademiet.
For fattig og rik, for slave og fri. Klippfisk – mat, kultur, kapital. Seminaret vil omhandle klippfisk som mat, kultur og kapital. Gjennom fem foredrag vil vi få belyst ulike sider av dette forunderlige produktets historie og utbredelse.

Lørdag 14. april, kl. 1100-17.00. Klippfiskakademiet på Atlanterhavsparken i Ålesund.

Påmelding innen onsdag 11. april på: hifonv@gmail.com

Seminaret vil omhandle klippfisk som mat, kultur og kapital. Gjennom fem foredrag vil vi få belyst ulike sider av dette forunderlige produktets historie og utbredelse. Det første foredraget tar oss med inn i klippfiskens biologiske verden, før vi følger dens eventyrlige historie langs Mørekysten fra 1700-tallet og fram til i dag. Hvorfor tok Ålesund over som sentrum for Kristiansund ut over på 1900-tallet? – dette er ett av mange spørsmål som vil bli tatt opp. Og til slutt vil klippfiskens videre vei ut i verden bli belyst, med særlig vekt på verdens mest klippfiskspisende folkeslag: portugiserne.

Foredragene er beregnet på «folk flest». Den kjente forfatter og historieformidler, Karsten Alnes - med røtter i Kristiansund og ei farmor som arbeidet på klippfiskberga – og andre dyktige fagfolk formidler sin kunnskap og felles kjærlighet til klippfisken. Denne varen som danner mye av fundamentet for den eventyrlige veksten på Sunnmøre de siste hundreårene.

Og sist men ikke minst: Deltakerne på seminaret vil få smake på de fantastiske rettene som kan lages av klippfisk. Kokkene Magne Lone og Gunther Dahler fra Highland hotel på Geilo er eksperter på tilbereding av bacalao. De tar veien helt fra høyfjellet til Ålesund for å vise oss ulike varianter av klippfisk, og hvordan den kan tilberedes.

Seminaret er samtidig en «tjuvstart» på åpningen av Klippfiskakademiet ved Atlanterhavsparken i Ålesund. Dette senteret vil tilby matopplevelser og være et knutepunkt for den mangfoldige kulturen som knytter seg til klippfisken. Daglig leder Mindor Klauset vil være til stede og presentere sine fantastiske fasiliteter!

 

Alt dette for kr. 200!

 

PROGRAM:

 

11.00, Nils-Roar Hareide (Runde miljøsenter): «Klippfisk – biologi, ressurser og fiskerihistorie.

 

11.45, Knut Bryn (forsker): «Skotske entreprenører i norsk fiskeforedling. Om farskapet til klippfiskproduksjonen på Nordmøre»

 

12.45, Arnljot Løseth (Høgskulen i Volda): «’Så langt fra Nord-Norge og så nær Ålesund’. Om klippfiskens tilbakegang i Kristiansunds-området og ekspansjon i Ålesunds-området»

 

13.30, Demonstrasjon av råvarer og tilberedning, påfølgende festlunsj, ved Magne Lone og Gunther Dahler fra Highland hotel på Geilo, i samarbeid med Mindor Klauset fra Klippfiskakademiet

 

15.30, Trudi Henrydotter Eikrem (Høgskulen i Volda): «Stor-etarane på den iberiske halvøya: Det portugisiske klippfiskkonsumet og norsk klippfisknæring 1400 – 1900»

 

16.15, Karsten Alnæs (forfatter): «Med bacalao til himmelen»

Les mer om Klippfiskakademiet på http://www.klippfiskakademiet.com  

 

Påmelding:

-          Seminaravgift kr 200 betales innen onsdag 11. april til kontonummer 3991 40 18262 (merk innbetalingen med navn). Spørsmål kan rettes til Harald Krøvel (hifonv@gmail.com).

-          Inkludert i seminaret er en festlunsj med de deiligste klippfiskretter laget av Magne Lohne fra Highland hotell på Geilo.

-          NB! Det er begrenset antall plasser (maks 100), så førstemann til mølla!

 

Nærmere om foredragene:

 

Nils-Roar Hareide (Runde miljøsenter): «Klippfisk – biologi, ressurser og fiskerihistorie»

Hareide vil i sitt foredrag snakket om utbredelsen til klippfiskartene, som ikke bare omfatter torsk, men også lange, brosme, sei og hyse. Hvorfor egner disse fiskeartene seg til klippfisk, og hvor finner vi de? Hareide vil fortelle om torskefiskeriene ved Grønland, New Foundland og Barentshavet, samt bankfisket i Storegga, langs Norskekysten og Shetland, Færøyane Island fra 1860 og fram til i dag. Ut fra dette brede perspektivet vil han drøfte hvorfor ulike arter har havnet på ulike markeder, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at saltfisk og klippfisk ble en svært viktig industri på Møre.

 

Knut Bryn (forsker): «Skotske entreprenører i norsk fiskeforedling. Om farskapet til klippfiskproduksjonen på Nordmøre»

Etter et mislykket forsøk på slutten av 1600-tallet var det først rundt 1740 at det ble fart i norsk klippfiskproduksjon. Sentralt i arbeidet med å bygge opp denne industrien sto en håndfull skotske kjøpmenn som etablerte seg i Kristiansund. Foredraget vil dreie seg om disse skottenes bakgrunn og hvordan de bygget opp sin virksomhet på Nordmøre.

 

Arnljot Løseth (Høgskulen i Volda): «’Så langt fra Nord-Norge og så nær Ålesund’. Om klippfiskens tilbakegang i Kristiansunds-området og ekspansjon i Ålesunds-området»

Løseth vil diskutere årsaker til at produksjonen og eksporten av klippfisk mer og mer ble overtatt av Ålesund /Sunnmøre, og hvorfor Kristansund /Nordmøre gradvis forsvant som klippfiskprodusent og –eksportør. Han vil konsentrere seg mest om årene fra ca 1920 til 1960 /1970, men også gi et kort tilbakeblikk til 1700- og 1800-tallet, og et «framblikk» til situasjonen i dag (med totalt fravær av klippfiskproduksjon i Kristiansund).

 

Trudi Henrydotter Eikrem (Høgskulen i Volda): «Stor-etarane på den iberiske halvøya: Det portugisiske klippfiskkonsumet og norsk klippfisknæring 1400 – 1900»

Klippfisknæringen på Møre 27-doblet eksporten av klippfisk i årene 1835 – 1880. Mye av grunnlaget for denne produksjonen fantes på det iberiske markedet, som omsatte mengder av klippfisk. Spania var det landet som kvantitativt tok over 70% av fisken. Det portugisiske markedet svingte, men fordelt på folketall var portugiserne det desidert mest storspisende klippfiskfolk i verden. Mens spanjolene åt i snitt 2,8 kg fisk per person pr år, spiste portugiserne over 4 kg. Hvorfor hadde portugisarane slik hang til klippfisk? Og hvorfor produserte de ikke selv dette produktet – de som var en nasjon av sjøfarere, erobrere og fangstfolk gjennom hundrevis av år, med solide kunnskaper i skipsteknologi, navigasjon og fangst? I stedet overlot de dette til briter og nordmenn med forankring i handelshusene på Møre.

 

Karsten Alnæs: «Med bacalao til himmelen»

Alnæs’ tema er ulike sider av den portugisiske bacalao-kulturen. Hva var den historiske bakgrunnen for portugisernes fiske og hvordan foregikk det? Dernest tar Alnæs oss med på en reise i bacalaoens vidstrakte og varierte verden i Portugal. Vi får høre om høytidene knyttet til klippfisken, og hvordan forfattere, lyrikere og fado-musikere benytter denne råvaren som inspirasjon, og endelig får vi noen smakebiter på hvordan klippfisk kan tilberedes på forskjellig vis.

 

Emneord: 
Kommune: