Tre nye utstillinger i KHÅK Kunsthall.

Alle rettigheter: Javier Barrios. Kilde: KHÅK Kunsthall.
Alle rettigheter: Javier Barrios. Kilde: KHÅK Kunsthall.
Alle rettigheter: Bjørn Hegardt og Theo Ågren. Kilde: KHÅK Kunsthall.
Alle rettigheter: Bjørn Hegardt og Theo Ågren. Kilde: KHÅK Kunsthall.
Alle rettigheter: Bjørn Hegardt og Theo Ågren. Kilde: KHÅK Kunsthall.
Alle rettigheter: Bjørn Hegardt og Theo Ågren. Kilde: KHÅK Kunsthall.
Lørdag 28. september kl. 13.00 åpner hele tre utstillinger i KHÅK Kunsthall: Javier Barrios, Bjørn Erik Haugen og Bjørn Hegardt og Theo Ågren. Velkommen til en utstillingsperiode hvor forholdet mellom mennesket, naturkreftene, teknologien og vitenskapen er tema.

 

Javier Barrios

Javier Barrios er opptatt av de store spørsmålene knyttet til opprinnelse, evolusjon og balansen mellom det menneskelig og teknologiske i sin kunstproduksjon. Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Og hvor skal vi? Han presenterer både maleri, skulptur og installasjon i KHÅK Kunsthall. Barrios er utdannet ved Statens Kunstakademi og School of Visual Arts i New York. Han bor og jobber i Oslo. Javier Barrios åpner utstillingen Beggars can’t be choosers her i KHÅK Kunsthall.

Gjennomgående i Javier Barrios’ kunstnerskap er de store spørsmålene – spørsmål som angår oss alle, som vi ikke kommer utenom, som vi til stadighet konfronteres med, men der svarene ikke ligger oppe i dagen – de er uavklarte, tvetydige, forsøksvise og famlende. Kanskje er det slik det må være. Undringen og tvilen trigger idéer, driver funderingene videre, i håp om å komme nærmere noen svar. I jakten på svarene er språket, ordene, begrepene, et vesentlig verktøy å ta i bruk, i beskrivelse og utforskning av det som undersøkes, i famlende forsøk på svar. Men kommer vi nærmere?

Språk er grunnleggende og felles for alle mennesker, og folk har til enhver tid utviklet kommunikasjonssystemer – for hvordan skulle vi ellers kunne samhandle? Sånn sett er det er fristende å si at språk er universelt. Men det er jo ikke det. Språk er nasjonalt og kulturelt betinget, ulike språk er ulikt bygget opp, og den implisitte meningen i ord og begreper transcenderer ikke nødvendigvis kulturelle, sosiale, etniske grenser, ei heller generasjoner. 

For de aller fleste fortoner språk seg som noe som alltid har vært der, noe som nærmest oppstår av seg selv. Barn lærer språk tilsynelatende automatisk, og forskere har funnet at de enkelte fasene i utviklingsforløpet stort sett er de samme på tvers av språk. Dermed er det grunn til å anta at evnen til å lære språk er biologisk – vi er etter alt å dømme forhåndsprogrammerte til å lære språk. Det store spørsmålet i møte med språk er likevel ikke til å komme unna: Hvor kommer dette fenomenet fra, når oppsto de første ordene, som deretter dannet grunnlag for det første språket?

Fortsatt hersker det uenighet om hvordan språk har oppstått, og hvorvidt det oppsto som del av menneskelig evolusjon eller ikke. Noam Chomsky (forfatter, filosof, politisk aktivist) er blant dem som mener at språk oppsto som et verktøy for å strukturere tanker. I og for seg logisk, for hvordan kan man ellers formidle det som skjer i bevisstheten, tanker man bærer på, ting man vil kommunisere til menneskene rundt seg?

Noe av det første man legger merke til i utstillingen til Javier Barrios, er et par hender stående på gulvet. Det ser ut som de gjør noen tegn, men hvilke er neppe helt klart for de fleste – med mindre man er kjent med tegnspråket, som strengt tatt heller ikke er universelt, men som har lokale variasjoner over hele verden. For hendene former tegn for symboler som knapt er bruk lenger. Alfa og omega, den første og den siste bokstaven i det greske alfabetet. Begrepet «alfa og omega» – mer enn bokstavene i et antikt alfabet – har nok mer resonans hos de fleste, hvordan «alfa omega» impliserer at noe er prekært, ekstremt viktig, betydningsfullt – slik som språk er for menneskene. For hvor hadde vi vært uten språk, uten systemer for kommunikasjon?

Dominerende i utstillingen er også et monumentalt maleri. Installert i taket ruver det over oss, det er som om selve atmosfæren har funnet veien inn i utstillingen og binder enkeltdelene i utstillingen sammen. På veggene henger noen malerier, abstrakte og preget av ulike teksturer, som kan minne om abstrakte landskap, udefinerte og hemmelighetsfulle. Landskap er for øvrig et tilbakevendende motiv i Barrios’ kunstnerskap, og satt i sammenheng med språk, oppstår et interessant parforhold, idet språk på mange måter representerer det kultiverte, det menneskelige, mens landskap hører naturen til og dermed fortoner seg som noe ukontrollert og utemmet. Dermed står vi igjen med motsetningsforholdet natur og kultur som en mulig kjerne her.

For ved siden av visuelle gjengivelser som i kunsten, er språk et verktøy for å beskrive og forsøke å forstå forhold som angår oss, enten det er det helt nære eller de store komplekse spørsmålene. Som utstillingen også antyder, er åpenhet alfa omega i møte med komplekse og tvetydige forhold. Et åpent rom der mulighetene er mange og svarene flertydige – ikke ulikt hvordan ord og begrepers faktiske betydning er relativ og varierende med kontekst, kultur og forståelse. Og i jakten på dette har vi ikke så mye annet valg enn å ta i bruk det språket vi har tilgjengelig.

 

Bjørn Hegardt og Theo Ågren

Bjørn Hegardt og Theo Ågren har hatt et kunstnerisk samarbeid i over 20 år. De trosser tyngdekraften i KHÅK Kunsthall, med sine velkjente installasjoner, hvor fokuset ligger på å fryse øyeblikk og bruke det stedsspesifikke tredimensjonale rommet som lerret. De er begge utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. I dag har Hegardt base i Berlin og Oslo, mens Ågren bor og jobber utenfor Gøteborg.  Bjørn Hegardt og Theo Ågren åpner utstillingen The Lives of things her i KHÅK.

Likt tingene i Jose Saramagos novellesamling med samme navn er tingene i Hegardt/Ågrens installasjon bærerer av historier, og blir til symboler for menneskelige følelser, konflikter og fantasier.
I installasjonen vises en serie med objekter på forskjellige pidestaller. Både gjenstandene og sokklene er transformert. Sokklene får skulpturelle kvaliteter; noen flyter tilsynelatende ut på gulvet, andre snur seg ned mot gulvet eller opp mot taket. Objektene - resirkulerte, funnet og bearbeidet - utfordrer naturekreftene og leker med vitenskap.
Hverdagslige ting blandes med poesi; et kaffekrus der bunnen er et sort hull, en porselensfigur som holder oppe mørk materie, eller et svevende lite fjell plassert på et podest. Med humor vises “tingenes sjel”, tingene får et liv utenfor menneskets kontroll.
Det handler også om å resirkulere, i et samfunn der alt kjøpes nytt og gammelt kastes. Kunst-nerne gir tingene et nytt liv, gjenbruker og modifierer brukte gjenstander.

Bjørn Hegardt og Theo Ågren, har jobbet sammen kontinuerlig siden 1998 med forskjellige fenomen som sorte hull, hvitt lys og virvelvinder, ofte i kombinasjon med en stedsspesifikk tematikk. Felles i deres installasjoner er en interesse i rommet og rommets grenser, visuelt og kontekstuelt. Installasjonene viser interiører som utfordrer tyngdekraften; frosne øyeblikk av hverdagslige miljøer som får en karakter av å leve sitt eget liv. De skaper tredimensjonale tablåer, der optiske illusjoner er et gjennomgående virkemiddel.

Bjørn Erik Haugen

Bjørn Erik Haugen viser en serie silketrykk i anaglyf teknikk som gjør at man oppnår en dybde i bildet ved hjelp av 3D-briller. Han jobber ut fra et konseptuelt utgangspunkt hvor idéen til arbeidet kommer før materialet. I dette prosjektet behandler han forholdet mellom menneske og teknologi. Haugen har en mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo. Prosjektet hans er finansiert av Norske Grafikeres Fond.

Bjørn Hegardt og Theo Ågren er tilgjengelige i galleriet for eventuelle intervju fra og med tirsdag. Javier Barrios er tilgjengelig fra og med onsdag formiddag. 

 

Emneord: 
Kommune: